22.07.11 We will never forget

En uke er gått og jeg tror jeg er på vei ut av tåken, boblen eller tilstanden som ikke kan beskrives med noen ord jeg har lært. Mine tanker går til de som er rammet, de som har mistet sine kjære, de som skal leve videre etter å ha opplevd de grusomme hendelsene.

Sorg er vanskelig og trenger tid, men det har vært godt å oppleve de enormt gode vibbene i denne byen og i dette lille landet. Har aldri kjent noe så sterkt som det jeg opplevde mandag kveld i Oslo sentrum. Den kollektive roen og verdigheten som de over 200 000 menneskene utstrålte var enorm! Å gå sakte i gatene fra Rådhusplassen til Domkirken var nesten meditativt. Jeg kom heldigvis helt frem til blomsterhavet foran kirken og fikk lagt ned en hvit rose.

På onsdag kveld gikk samboeren og jeg en tur rundt i sentrum og tok noen bilder fra de blomsterdekorerte områder i den fine, fine byen vår.